Vurdering av dietter

  • Skrevet 21. februar 2013

Her presenteres tre dietter og Olympiatoppens vurdering av disse. Dette er dietter som kun fungerer som slankedietter og det frarådes idrettsuttøvere som skal øke prestasjonene å gjennomføre disse. Mange idrettsuttøvere tror at disse diettene ikke hindrer deres prestasjoner, fordi mange av diettene reklamerer for å være prestasjonsfremmende. Her er Olympiatoppens vurderinger.

Av: Marika Lejon

Sonedietten

Sonedietten av Dr. Barry Sears går ut på å balansere inntaket av protein, karbohydrat og fett, slik at utskillelsen av insulin kontrolleres. Han mener at dietten kan kurere medisinske og ernæringsrelaterte problemer, i tillegg til at den fører til økt prestasjon hos idrettsutøvere.

Dietten er basert på 5 måltider om dagen med 30% av energien fra protein, 40% fra karbohydrat og 30% fra fett. Karbohydratene skal ha lav glykemisk indeks , fettet skal være umettet, og proteininntaket skal være 1,8-2,2 gram per kilo muskelmasse. Matvarer som brød,ris, pasta, kornblandinger og noen frukter og grønnsaker skal unngås. Mettet fett er heller ikke lov.

Da det er en øvre grense for proteininntaket er det totale energiinntaket allerede bestemt. Det gjør dietten til en lavkaloridiett. Hvis en kvinnelig utholdenhetsutøver på 60 kg trener over 2 timer per dag, vil hun på denne dietten ha et energiinntak på 1735 kcal per dag, der 139 gram kommer fra protein, 175 gram fra karbohydrat og 58 gram fra fett. Dette gir 2,3 g protein pr kg kroppsvekt, og 2,9 g karbohydrat pr kg kroppsvekt. Det er mer protein og langt mindre karbohydrat enn det som trengs for å prestere. Normalt energiinntak for en slik utøver vil ligge på ca 3000 kcal per dag.

Olympiatoppens vurdering av denne dietten:

Kostholdet blir svært komplisert dersom man skal følge kostrådene konsekvent. Det er ikke skadelig å innta 2,2 gram protein per kilo muskelmasse per dag for friske personer (muskelmasse utgjør ca. 45 % av kroppsvekten), men det lave karbohydratinntaket vil være et problem for idrettsutøvere som skal trene mye og prestere. I tillegg gir ikke dietten tilstrekkelig energi for de fleste idrettsutøvere, noe som resulterer i vektreduksjon, ufullstendig restitusjon og dårlige prestasjoner.
Atkinsdietten (mye proteiner, mye fett, lite karbohydrater)

Atkinsdietten av Dr. Robert Atkins er basert på teorien om at inntak av karbohydrat fører til fettlagring. Målet er å spise svært lite karbohydrater, for å komme i ketose. Dette er kroppens måte å sørge for nok karbohydrat til hjernen. Når kroppen må forbrenne fett og proteiner i stedet for karbohydrat dannes ketonlegemer i leveren som kan brukes som energi. Ketonene hoper seg først og fremst opp i blodet og fører til et surere miljø i kroppen, som medfører flere bivirkninger som hodepine, svimmelhet, dårlig ånde, dehydrering, forstyrret hjerterytme og nyreproblemer.

På dietten kan det spises fritt av protein og fett så lenge det ikke inntas karbohydrat. Spis så mye du vil, jo fetere jo bedre! Dietten består derfor av pølser, egg, bacon, majones, krem og lignende matvarer. Ketosen blokkerer for sultsignalene i hjernen. Derfor reduseres matlysten og du blir raskere mett.

Olympiatoppens vurdering av dietten er følgende:

Problemet med denne dietten er at det nærmest vil være umulig å gjennomføre treningsøkter med så lite karbohydrat tilgjengelig. Dietten egner seg derfor meget dårlig for idrettsutøvere. I tillegg blir det lavt inntak av korn, frukt og grønnsaker på denne dietten. Dette kan føre til for lavt inntak av flere viktige næringsstoffer, spesielt antioksidanter. Et annet problem er at de fleste vil få økt kolesterol pga mye mettet fett i dietten. Forskere fraråder barn, unge, personer med nyreproblemer, gravide og ammende å følge Atkinsdietten. 

GI-dietten (lav glykemisk index)

Dr. Fedon Lindberg er mest kjent for denne dietten her hjemme i Norge. Dietten er basert på balanse i inntaket av karbohydrat, protein og fett. Her spiser man matvarer med lav glykemisk indeks. Teorien er som på atkinsdietten nemlig å unngå utskillelse av insulin som fører til lagring av energi og fett. Forbruket av sukker, brød, pasta, ris, poteter og matvarer med moderat til høy glykemisk indeks skal reduseres betraktelig. Inntaket av grønnsaker og belgfrukter, og umettet fett skal økes. Her kan du spise så mye du vil, bare du balanserer ditt kosthold i forhold til andel protein, karbohydrat og fett.

Olympiatoppens vurdering av GI-dietten er følgende:

Denne dietten anbefaler et kosthold som er tilnærmet lik de norske kostholdsanbefalingene for personer med diabetes. Dette betyr at overvektige personer med insulinresistens eller diabetes kan ha nytte av å følge dietten. Dietten er sunn med grove matvarer og mye frukt, grønnsaker og belgvekster. Det lave inntaket av karbohydrat gjør imidlertid at dietten ikke egner seg for idrettsutøvere, i alle fall ikke utøvere som trener mye og med høy intensitet.  


Hva med prestasjonene?

De forskjellige diettene  reduserer vekten til idrettsutøvere og andre personer. Problemet er at de ofte har et meget lavt kaloriinntak (1100-1600 kcal per dag), som blir uforenelig med målene som er satt for trening og prestasjon. Å gjennomføre treningsøkter med høy intensitet på disse diettene er svært vanskelig. Uten nok karbohydrat til å fylle opp glykogenlagrene, er det umulig å prestere optimalt på treningsøkter med moderat til høy intensitet og lang varighet. Lite karbohydrat og energi resulterer også i dårlig restitusjon.

Hvis du trener hardt og skal ha fremgang i prestasjonene, så må du spise tilstrekkelig. Selv om det ser ut som energibehovet dekkes fordi man kan spise «så mye man vil», så vil disse totalt gi kaloriunderskudd.

Slike dietter egner seg dårlig når man har høy intensitet og gjør tungt arbeid. Velger du en av disse, må du regne med redusert evne til å prestere. Å leve på slike dietter kan hindre din maksimale fremgang. Skal du ned i vekt er den eneste løsningen å ta dette i perioder eller dager der fysisk prestasjon ikke er vesentlig.

Bodymag.no

Svar