fbpx

Vi spiser genmodifisert mat (GMO)

  • Skrevet 18. mai 2015

I Australia har antall allergier 10-doblet seg, noe som ser ut til å henge sammen med GMO. I Norge selges det matvarer som er genmodifisert. Så lenge produsentene bruker mindre enn 0.9% GMO i produktet, blir ikke maten merket som genmodifisert.

transgene-mus

To transgene mus med grønt, fluoriserende protein og en «vanlig» mus.

Bildets kilde: Ingrid Moen, Charlotte Jevne, Jian Wang, Karl-Henning Kalland, Martha Chekenya, Lars A Akslen, Linda Sleire, Per Ø Enger, Rolf K Reed, Anne M Øyan and Linda EB Stuhr: Gene expression in tumor cells and stroma in dsRed 4T1 tumors in eGFP-expressing mice with and without enhanced oxygenation. In: BMC Cancer. 2012, 12:21. doi:10.1186/1471-2407-12-21 PDF

Hva er GMO?

Genetisk modifisert organisme (GMO) er en levende organisme (plante, dyr, bakterie) som har fått endret arvemateriale ved bruk av genteknologi. DNA blir satt sammen på nye måter for å tilføre ønskede egenskaper eller fjerne uønskede egenskaper i matvarer. Genmodifisert mat skiller seg fra naturlig mat ved at den har fått tilført et gen fra en annen art av plante, dyr eller bakterie. Prosessen skjer ofte gjennom innskyting av et gen, noe som fører til en endring i arveegenskapene. Denne genteknologien gjør planten i stand til for eksempel å tåle kulde, sprøytemidler eller insekter, eller de kan selv begynne å produsere insektgift.

Det er hovedsaklig fire grunner til å genmodifisere mat:

  • Økte avlinger
  • Sterkere avlinger
  • Bedre næringsinnhold
  • Bedre smak, konsistens eller utseende

GMO i norsk mat

I Norge står det i loven at fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer skal foregå på en etisk forsvarlig måte, det skal være nyttig for samfunnet’, og det skal være i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling. Genmodifisert mat må merkes med «genmodifisert» hvis mengden er mer enn 0,9 %. I dag har det blitt vanlig med genmodifiserte innholdsstoffer i norske matvarer. Hvis man holder seg under 0,9 %-grensa for genmodifisert innhold, så slipper man å merke produktet som genmodifisert.

Er GMO farlig?

Professor Brandtzæg påpeker at det de siste årene har vært en oppsiktsvekkende økning av allergier, spesielt i USA og Australia hvor bruken av genmodifisert mat har vært stor. I Australia har antall allergier 10-doblet seg de siste 10 årene. Per Brandtzæg mener vitenskapen har et moralsk ansvar til å undersøke disse årsakssammenhengene.

Sammenhengen mellom GMO og allergi

Brandtzæg forklarer i et intervju med oikos.no at insektresistente genmodifiserte planter produserer Cry-proteiner som skal ta knekken på skadeinnsekter. Disse Cry-proteinene kan åpne opp barrieren i slimhinnene. Hvis Cry-proteinene åpner opp slimhinnene våre, kan vi bli mye mer sårbare for å utvikle allergier mot nøtter, kumelk, hønseegg osv. Dette har de ikke forsket på mennesker. I 2008 kom det en australsk forskningsrapport fra dyreforsøk som viste at Cry-proteiner i kosten åpner opp simhinnene, slik at det lekker inn uvelkomne proteiner som kan gi allergi. Det er nå dokumentert at Cry-proteinene uttrykt i en plante ikke er helt like Cry-proteinene som er uttrykt i en bakterie. Det er ubegripelig for Brandtzæg at dette ikke er forsket mer på. EUs mattilsyn (European Food Safety Authority, EFSA) har ikke nok kunnskap om disse mekanismene og det handler mer om økonomiske interesser.

Det er ikke lett å vite hva maten vi spiser egentlig har gjennomgått. Kanskje er det på tide å bli enda mer kritiske til matvareindustrien? Det kan nesten se ut som vi alle er prøvekaniner for industrien, når det ikke en gang har blitt forsket nok på hva genmodifisert mat gjør med oss.

Kilde: Oikos.no og wikipedia.

Bodymag.no

Svar