Sjekk utrygge E-stoffer i maten din!

  • Skrevet 11. august 2017

Har du oversikt over hva du spiser? Et eple er nemlig ikke bare et eple. Matvarene vi kjøper i butikken inneholder massevis av tilsetningsstoffer! Grunnen til at eplet ditt har blank overflate og ser friskt og fristende ut, skyldes nettopp at det er tilsatt E-stoffer. Også smaken og sprøheten i eplet skyldes at de er tilsatt E-stoffer.

Epler-e-stoffer

«Nå har Norge blitt tvunget til å godkjenne E-stoffer som var forbudt, på grunn av EU-direktivet.»

Hva er E-stoffer?

E-stoffer er tilsetningsstoffer som er testet og godkjent for bruk innen EU. Tilsetningsstoffer blir brukt for å forenkle bruken av visse matvarer og sørge for bedre holdbarhet. Noen tilsetningsstoffer finnes naturlig i matvarer, mens andre er kunstig fremstilt. Tilsetningsstoffer skal i følge loven ha effekt på mat, men ikke på forbrukeren.

Farlige sprøytemidler

Det er ikke bare e-stoffer man skal passe seg for. Det finnes sprøytemidler i norsk mat som er kreftfremkallennde. Nylig kom NRK med nyhetene om at norske jordbær er sprøytet med spirodiklofen. Kontakt med dette stoffet kan gi redusert forplantingsevne over flere generasjoner og kreft i lever, testikler og livmor. Dette har forsøk på rotter vist. Stoffet er på listen over kreftfremkallende stoffer i California, USA. I Nederland er den lovlige mengden av spirodiklofen i mat kraftig redusert. I Norge er middelet godkjent.

Les også: Stol IKKE på næringsinnholdet!

Blå mat kan være farlig!

Øivind Brekke har skrevet en bok om e-stoffer og råder bevisste forbrukere til å holde seg unna lett-produkter og mat og drikke med sterke farger. Dette gjelder særlig E133, som gir sterk blå og lilla farge. Han mener godterier med sterke farger er verst. Mange forskere mener også at dette stoffet er kreftfremkallende og var tidligere forbudt i Norge. Nå har Norge blitt tvunget til å godkjenne E-stoffer som var forbudt, på grunn av EU-direktivet.

Man bør se etter indigokarmin (E132) og briljantblå FCF (E133). Disse er syntetisk blått fargestoff. Stoffet er rapportert å kunne gi reaksjoner hos utsatte grupper, med symptomer som høysnue, elveblest og astma. Også butylhydroksyanisol (E320) og butylhydroksytoluen (E321) er rapportert å kunne gi elveblest. I Sverige ble det rapportert inn at tyggegummi som inneholdt E321 forårsaket at lepper og ansikt hovnet opp.

E-stoffer-godteri

E-stoffer

Her ser du at E133 finnes i vanlig godteri i butikken. Tidligere var ikke dette stoffet tillatt som tilsetning i Norge!

Her er en liste over hva de forskjellige stoffene gjør med maten!

Sjekk alle E-stoffene hos matvareguiden.no!

Fargestoffer brukes vanligvis for at maten skal få et bedre utseende. En del av de kunstige fargene er svært omdiskuterte og særlig i godteri fra utlandet. Regler innenfor EU gjør at vi må godta en del av disse stoffer. Farger brukes også for å kamuflere dårlig kvalitet på mat, selv om det ikke er tillatt. Saft farges med gulfarge for appelsinsaft og rødfarge for jordbærsaft.

Konserveringsmidler brukes for å forlenge holdbarheten på matvarer. Konserveringsmidler hindrer veksten av bakterier og sopp. Disse stoffene brukes kun på ferdigprodukter, som for eksempel syltetøy. Mugg på syltetøy er svært sjeldent.

Antioksidanter hindrer at fettet i maten harskner og at maten ikke forandrer seg når den kommer i kontakt med luft. Du kan teste dette selv ved å smøre sitronsaft på et oppskåret eple. Da vil du finne ut at eplet ikke blir brunt.

Emulgator får fett og vann til å blande seg og gir  jevn konsistens. Eksempler på dette er iskrem og majones. Fett skiller seg ofte fra vannet og emulgator hindrer dette. Stabilisator har nesten samme funksjon. Det gjør at en blanding av fett og vann stabiliserer seg.

Stabilisatorer brukes for å bevare produkets fysiske konsistens og brukes mye i lett-produkter.

Fortykningsmidler påvirker matvarens konsistens. Mat som inneholder mye væske blir tyktflytende når fortykningsmiddel tilsettes. Slik for man stivere syltetøy, stivere saus, gele og så videre.

Drivgasser er gass under trykk og brukes for å presse innholdet ut av spraybokser. Ting som «sprayes» ut av bokser inneholder altså drivgasser, slik som bakefett og krem, men brukes også i tette pakker og poser. Drivgassblandinger finnes for eksempel i kaffeposer og pølsepakker for å hindre oksidasjon.

Søtningsstoffer blir brukes som oftest som erstatning for sukker. Noen søtstoffer gir lite kalorier mens andre inneholder like mange kalorier som sukker.

Les også: Ny forskning- Aspartam er trygt!

Enzymer er en type protein som gjør at kroppen kan nyttiggjøre seg av næringen i maten. Alle reaksjoner i kroppen styres eller igangsettes av enzymer. Det vi spiser eller tar av kosttilskudd kan ikke brytes ned uten hjelp av fordøyelsesenzymer. For at kroppen skal nyttiggjøre seg maten, trengs det metaboliske enzymer. Enzymer viktig for kroppsfunksjonene, immunsystemet, blodomløpet, dannelsen av hormoner og så videre. Mange forskere hevder at menneskets levetid er avhengig av mengden enzymer som er tilgjengelig. Det finnes flere typer enzymer og hver enkelt type har ulik funksjon.

Modifisert stivelse brukes til flere ting som å øke volum og stabilisere.

Syrer i mat gjør en vare sur.

Surhetstregulerende midler påvirker surhetsgraden i forskjellige typer produkter. Betegnelsen surhetsgrad, er det samme som pH-verdi. Det vil si at surhetsregulerende midler påvirker pH-verdien i maten.

Skumdempende midler demper skumdanning. Du har kanskje opplevd at det skummer mye når du koker mat? Skumdempende midler forhindrer at dette skal skje.

Blekemidler bleker maten. Et godt eksempel er brød, hvor melet blekes. Blekemidler gjør varen hvit.

Les også: Ris i romtemperatur kan være dødelig!

Fyllstoffer gjør at en vare får mer volum. Dette brukes mye i lettsjokolade.

Bærestoffer i mat virker som hjelp til andre tilsetningsstoffer.

Skummidler øker skumdanning. Dette er for eksempel vanlig å bruke  i øl.

Det brukes også forskjellige typer midler som gjør matvarer sprø. Disse brukes til å gjøre matvarer sprø og er vanlig å tilsette i frukt og grønnsaker.

Antiklumpemidler hindrer at pulver klumper seg. Dette kan du finne i salt, sukker og tørket melk.

Smaksforsterkere er tilsetningsstoffer som forsterker smak. Tilsetningsstoffet gir selv ingen smak, men har evne til å forsterker andre tilsetningsstoffer, som for eksempel aromaer.

Overflatebehandlingsmidler brukes for å gi produkter som appelsiner, epler, tabletter og godteri en blank overflate og et såkalt friskt og fint utseende.

Smaksstoffer tilsetter smak til produkter, i motsetning til smaksforsterkere som kun forsterker eksisterende smak.

Gelestoffer gjør at konsistensen blir geleaktig.

Hevemidler brukes til å heve for eksempel deig eller rører. Det blir ofte brukt i produkter som pannekaker, vafler og kaker.

Slippmidler brukes som tilsetning for at produktet ikke klistrer seg til pakningen. Et eksempel er deig i en pakning. Slippmidler gjør at deigen «slipper» pakningen.

Vi håper dette kan hjelpe deg med å være mer obs på hva du spiser. Det kan være en god idé å sjekke tryggheten av hvert enkelt stoff. Hvis det er usikkerhet rundt tryggheten, er det kanskje like greit å stå over?

Kilde: sprek.bt.no, matvareguiden.no, NHI.no og irn.no.

Neglhuset   Bodymag.no

Svar