fbpx

Transfett – Farlig fett!

  • Skrevet 1. april 2015

Sjekk hva du spiser i påsken! Transfett har en svært negativ effekt på kroppen vår og medvirker til kroniske sykdommer. Det er best å holde seg unna dette fettet, som truer folkehelsen.

Transfett. Copyright: Bodymag

Transfett er livsfarlig, og det er til og med ikke alltid du vet at du får det i deg. NTNU-professor Brit Johansen har gjort det klart i flere medier at transfett har en svært negativ effekt på kroppen vår, og medvirker til kroniske sykdommer. Hun mener at myndighetene må reagere og ta mer ansvar for dette fettet, som truer folkehelsen. Kravene til merking/ varedeklarasjon må forbedres, og det må også innføres markedsverdier for inntak, mener Johansen. Slike regler finnes i New York, hvor restauranter, serveringssteder o.l ikke kan servere mat som inneholder mer enn 0,5% transfett pr måltid. I Danmark, så ligger faktisk denne markedsverdien på hele 2%. I Norge følger vi WHO´s anbefaling på mindre enn 1% av det totale matinntaket. I 2014 innførte mattilsynet strengere regler for bruk av transfett i matvarer. Da ble grensen satt til maksimalt 2 gram transfett per 100 gram fett i en matvare.

Les vår fett- og oljeguide!

Hva med palmeolje?

Palmeoljen øker blodfettstoffene i samme grad som transfett, men har en litt gunstigere effekt på HDL-Kolesterolet (den gode typen). Hvor mye bedre det er, kan diskuteres sier professor og ernæringsfysiolog, Jan I. Pedersen i Ernæringsinstituttet. Det er ekstra stor risiko for høyt inntak av palmeolje i de store påskeeggene vi har tenkt å proppe i oss denne påsken. Freia har vært i hardt vær etter en kampanje i sosiale medier. Det har nemlig vært sterk misnøye med Freias bruk av palmeolje i påskeeggene. Freia bruker sammen med andre produsenter palmeolje i sine matvarer, selv om firmaet bruker den i færre produkter enn før.

Hva er transfett?

Transfett produseres ved å varmebehandle vegetabilske oljer for å unngå harskning, slik at matvaren får bedre holdbarhet. Hva er konsekvensene? Jo, det gode kolesterolet reduseres og det dårlige kolesterolet tiltar ved inntak av transfett. Slik øker faren for hjerte- og karlidelser. I tillegg er det påvist at inflammasjoner intensiveres. Dermed ser det ut til at transfett kan være årsakmedvirkende til såvel chrons som psoriasis.

Det er vanskelig å finne ut på egenhånd om maten inneholder transfett. Noen oppslag finner du på matportalen.no. Man kan lese skriften på etiketten, men det er ikke alltid det er merket. Man kan derfor aldri være sikker.

Danske lover mot transfett ble satt i verk først i 2003. Samme år satte Canada i verk sine krav om merking av transfett på matvarer. I 2004, ble loven endret til å bli et forbud mot bruk av transfett i all mat. Matindustrien i flere land, klarer faktisk ikke å etterkomme anbefalingene.

Hvor er transfettet?

Det er som oftest i ferdigmat som kjeks, kaker, pålegg og sukkertøy. Det finnes også naturlig transfett i bl.a. storfe, sau, hjort og i bi-produkter av disse. Undersøkelser prøver å påvise at det muligens er mindre skadelig med naturlig transfett enn fabrikert transfett, men det finnes ingen entydig konklusjon. Derfor bør du ta med melk, youghurt, ost og smør i beregningen av det daglige inntaket av transfett, når du summerer.

Hvorfor brukes transfett?

Mettet fett harskner ikke like lett som umettet fett. Dette fører til at matvarer med transfett får lengre holdbarhet. Mettet fett er også fastere ved romtemperatur, slik at man unngår en sjokolade som smelter dersom den ikke oppbevares i kjøleskap. Det er ikke så lett å finne alternativer med de samme egenskapene. En mulighet er såkalt delvis herdet vegetabilsk fett, det vil si planteoljer som er behandlet så den kjemiske strukturen endres og bruksegenskapene ligner på mettet fett. Ulempen er at det herdede fettet inneholder såkalt transfett, som gir mye større risiko for hjerte- og karsykdom enn mettet fett. Norge har derfor innført strengere regler for bruk av industrielt fremstilt transfett, som nå bare er tillatt i mindre mengder i importerte matvarer. Litt transfett finnes også naturlig i melkeprodukter, og kjøtt fra sau og storfe.

Kilder:

Hefte om fordøyelse ved Rikshospitalet, Oslo og Aftenposten.no

Bodymag.no

Svar