Hva vet du om soya som proteinkilde?

  • Skrevet 16. februar 2015

Enten man har melkeallergi, har et vegetarisk kosthold, eller bare liker smaken er soya en god erstatning til å få i seg proteiner.

 

soya

 

av Jostein Rygge

 

Vegetabilsk Protein

For å få alle de essensielle aminosyrene gjennom vegetabilske proteiner må flere kilder kombineres, men gjør man dette er det utmerkede kilder for protein med tanke på at det sannsynlig resulterer i en reduksjon i inntaket av mettet fett og kolesterol. Populære kilder inkluderer belgfrukter, nøtter og soya.
Vegetabilsk protein kan også bli funnet i en fibrøs form som kalles teksturert vegetabilsk protein (TVP). TVP er produsert fra soyamel der proteinene er isolert. TVP er hovedsakelig en kjøtterstatning og opptrer i vegetariske pølser, hamburgere, kyllingburgere, etc..Det er også en lavkalori og fettfattig kilde til vegetabilsk protein.

Soya

Soyabønner kommer fra belgfrukt familien og var først nedtegnet i Kina i år 2838 f.Kr.. Det ble ansett å være like verdifullt som hvete, bygg og ris ernæringsmessig.
Soya har ikke slått helt an i resten a verden før nå på 1900-tallet. Det kan være mye pga. kulturforskjeller, men en lav vurdering av proteinkvalitet på PER skalaen(utdatert) kan også ha påvirket trenden. Imidlertid, når den mer nøyaktige PDCAAS skalaen ble tatt i bruk, viste soyaprotein seg å være tilsvarende animalsk protein med en score på 1,0(som er det høyeste). Den nyeste målingen heter DIAAS og har gitt en lavere score. Men likevel har det en kvalitet som gjør det til en svært attraktiv kilde for de som ønsker ikke-animalske kilder til protein i kostholdet.
Soya er et komplett protein med høy konsentrasjon av BCAA. Det er mange fordeler knyttet til helse og ytelse (inkludert reduksjon av fettprofil, økt LDL-kolesterol oksidering og reduksjon i blodtrykk), men videre forskning rundt disse påstandene trengs.

Varianter

Soyabønner kan deles inn i tre distinkte grupper; mel, konsentrat og isolat.

Proteininnhold:

  • Soyamel – 50%
  • Soya Konsentrat – 70%
  • Soya Isolat – 90%

Soyamel

Deler vi soyamel videre er det naturlig, fettfri og lecithin-tilsatt.

Soyakonsentrat

Soyakonsentrat ble utviklet på slutten 1960- og tidlig 1970-tallet. Det er laget av fettfrie soyabønner. Samtidig som det har beholdt det meste av proteininnholdet, inneholder konsentrater ikke så mye oppløselige karbohydrater som mel.
Soyakonsentrat blir ofte brukt i protein og ernæringsbarer, frokostblandinger og yoghurt.

Isolat

Isolater er det mest behandlede soyaproduktet og har størst konsentrasjon av protein, men i motsetning til mel og konsentrater, inneholder det ikke kostfiber. Isolater oppsto rundt 1950 i USA.
De er veldig lett fordøyelige og derfor blir det ofte tilsatt i matvarer som f. eks. sportsdrikke og andre helsedrikkevarer samt morsmelkerstatninger.

Ernæringsmessige fordeler

Soya har vært en del av menneskets kosthold i århundrer. Men epidemiologer var mest sannsynlig de første til å gjenkjenne helsefordelene dette gir. Befolkningsgrupper med høyt inntak av soya har vist seg å ha lavere forekomst av kreft, hjerteproblemer, overgangsplager(menopause, etc.) og osteoporose hos kvinner.

De helsemessige fordelene forbundet med soyaprotein er relatert til aktive komponenter som:

  • protease-inhibitorer
  • fytosteroler
  • saponiner
  • isoflavoner

Disse stoffene kan gi, som tidligere skrevet, reduksjon av fettprofil, økt LDL-kolesterol oksidering og reduksjon i blodtrykk.

Fordeler for kvinner

Kvinners helse og soya har hatt et ekstra fokus. Forskningen er inkonklusiv så ingenting er skrevet i stein her.
Isoflavoner er et fytoøstrogen(østrogenlignende stoff som binder seg til østrogen reseptorer) og det gir en potensielt reduksjon av risikoen for brystkreft risiko. Men, sammenhengen mellom soya inntak og risikoen for brystkreft er fortsatt usikker.
Andre studier har vist at soya vedlikeholder skjelettmineral og at det kan redusere alvorlighetsgraden av menopausale symptomer.

 

Referanser:

  • Hoffman JR, Falvo MJ, Protein – Which Is Better?, Journal of Sports Science and Medicine, 2004

Bodymag.no

Svar