Nikotinavhengig og trener?

  • Skrevet 5. november 2017

Skulle du ønske du fikk mer fremgang i treningen din? Hvis du er en av dem som fortsatt er nikotinavhengig, kan du oppnå enorm fremgang ved å kutte ut tobakken. I tillegg slipper du å bekymre deg for at tobakken skal drepe deg på sikt.

Nikotinavhengig BODYMAG

Det er ikke bare helserisikoen som settes på spill for tobakkavhengige. Snus og sigaretter inneholder nikotin og mange andre virkestoffer som virker hemmende på den fysiske prestasjonsevnen. Disse stoffene svekker kondisjonen og innhentingen etter trening eller skader.

Hos en som røyker transporteres 5-10 % av blodet karbonmonoksid (kullos) i stedet for oksygen. Det gir lavere oksygenmetning i blodet og dermed dårligere kondisjon på grunn av nedsatt oksygenopptak i muskulaturen. Lavere oksygenopptak gjør at du fortere får melkesyre og stiv muskulatur. Fettsammensetning i blodet blir også påvirket, og fører til fettavleiring i blodårene. Dette forsterker åreforkalkningsprosessen. Blodplatene blir mer klebrige, noe som øker risikoen for blodpropp.

I en sigarett finnes over 4000 forskjellige kjemiske stoffer.

Over 60 av disse er kreftfremkallende. En pris snus inneholder omtrent 2500 ulike stoffer, blant annet de giftige stoffene arsenikk og ammoniakk. Tobakksrøyken skader flimmerhårene i luftveiene som gjør at det lettere oppstår luftveisinfeksjoner. I tillegg inneholder den stoffer som bryter ned lungevevet. Nikotin fra røyk eller snus gjør at blodårene innsnevres, slik at tilførselen av oksygen og næringsstoffer til muskel- og benvev reduseres. Det er derfor røykere og snusere bruker lengre tid på å komme seg igjen etter trening og konkurranser. Hvis du pådrar deg en skade eller belastningslidelse, tar det lengre tid å bli bra hvis du bruker tobakk. Blodtilførselen reduseres slik at det skadede vevet får mindre næringsstoffer. Dermed tar det lengre tid før det leges.

Puls og blodtrykk

Snusen inneholder salt som gjør at nikotinet lettere trenger inn i blodårene. Nikotin fører til at blodårene trekker seg sammen og at pulsen stiger. Dette fører igjen til høyere blodtrykk. Man forbrenner mer ved å bruke tobakk, nettopp fordi kroppen jobber mer når du bruker nikotin. Det kan derfor være lurt å spise litt mindre kalorier enn vanlig og ta seg en ekstra løpetur når man slutter.

Slik slutter du

Forberedelse

  • Halve suksessen ligger i å planlegge å slutte. Om du i dag bestemmer deg for en sluttedato 2–4 uker fram i tid, er sjansen stor for at du får det til.
  • Forsøk å endre snusvanene dine fram til sluttedatoen. Bruk mindre og øv deg på å være uten snus en stund. Hvis du bruker løssnus – prøv porsjonssnus eller nikotinfri snus. Legg noe annet under leppen iblant, for eksempel en pastill.
  • Det viktigste for å lykkes er motivasjon. Hva er dine grunner for å slutte med snus? Hva ønsker du å oppnå? Vil du bli sprekere og få bedre ånde? Være en bedre rollemodell for barna? Er du lei avhengigheten? Redd for helsen? Bekymrer du deg for de kreftfremkallende stoffene i snus?

På sluttedagen – slutt helt!

  • Hvis du får abstinensplager når du slutter å snuse, er det fint å vite at slike plager er verst de første 2–3 dagene, i løpet av 2–4 uker er abstinensplagene over for de fleste. Det vanligste er å føle seg svimmel, ukonsentrert, rastløs og i dårlig humør
  • Drikk mer vann enn vanlig, spis ordentlig og regelmessig. Pass på å ikke bruke mat for å lindre abstinensplager, da kan du fort legge på deg.
  • Vær fysisk aktiv! Det kan også lindre abstinensplager.

Det finnes ikke en eneste god grunn til å røyke eller snuse. Det ødelegger kroppen din, koster flesk og hindrer din fremgang. Vil du ha optimalt utbytte av treningen din, så kutter du ut både røyk og snus!

Neglhuset   Bodymag.no

Svar