fbpx

Dette bør du vite om beinhinnebetennelse

  • Skrevet 30. mars 2015

Beinhinnebetennelse er en belastningsskade som oppstår blant annet ved mye ensidig trening eller gal gå- og løpeteknikk. Vi ser på flere årsakssammenhenger og prøver å øke forståelsen rundt dette.

beinhinnebetennelse - pixabay

Foto: Pixabay

av Jostein Rygge

Beinhinnebetennelse forekommer hyppig og man får det oftest i muskel og senefeste på forsiden av leggen (på innsiden av tibia (skinnbenet). På fagspråket bruker man flere termer; f.eks. medialt tibialt stressyndrom, shin splint, pretibial periostitt og medial traksjonsperiostitt.

Årsaken til at det gjør vondt er først betennelsen (inflammasjon), at det dannes arrvev og en fortykket hinne (fascia) rundt musklene. Det blir da for trangt for musklene til å bevege seg som de skal. Men, der spørs her på hvordan man har fått beinhinnebetennelsen + at de ikke er helt klart ennå. Det er også foreslått at det er en stressreaksjon i selv beinet.

I tillegg til overbelastning, kan beinhinnebetennelse oppstå som følge av skader som f. eks. tretthetsbrudd eller kronisk nedsatt sirkulasjon(muskellosjesyndrom).

Stille diagnose

Vanligvis er det nok kun å se på symptomene. Det er smerter når man går, hopper eller lignende, men også hvilesmerter. Det kan være ømt om du trykker lett mot innsiden av skinnbeinet, særlig i midtre og nedre del. Men i enkelte tilfeller kan røntgen eller skjelettscintigrafi være nødvendig.

Behandling

Veldig mange tradisjonelle leger og annet helsepersonell sier det ikke finnes behandling og at det er en diagnose man må leve med, men man har mange metoder. Mange har imidlertid blitt helt kvitt symptomene ved å følge et konservativt behandlingsopplegg med nedtrapping av smerteutløsende aktivitet og sko-/såletilpasning. Operasjon gir bedring av symptomer hos 80-90% av pasientene, men man må regne med over 6 mnd. før man er tilbake. Toppidrettsutøvere kan regne med å være borte fra idrett på høyt nivå i inntil et halvt år sies det.

For noen ender dette desverre med kronike plager, men det er ikke vanlig.

Denne konservative behandlingen har tradisjonelt bestått av ro og hvile, tøyninger, ising, alternativ trening og NSAID-medisiner (non-steroid anti-inflammatory steroids/smertestillende medikamenter som ibux).

Hva kan du gjøre selv?

Her har du noen tips:

  • Løp minst mulig på hardt underlag, asfalt og lignende
  • Bruk fottøy som er tilpasset din fot
  • Tenk på riktig løpeteknikk når du løper/jogger
  • Nedjuster løpsdistanse/tid og øk gradvis etter hvert som du er symptomfri
  • Reduser eller legg om treningen dersom plagene melder seg
  • Massasje
  • Tape leggen

Ellers vil tilpassning av såler, og/eller få tatt en løpsanalyse være tingen.

Styrketrening

En oppbygning av kjernemuskulatur, rygg, bekken og hofte kan hjelpe stort og forsterke «samspillet» ift. bein.

Fysioterapi

Fysioterapi hjelper mange. Terapeutene kan veilede å gi instrukser for god oppbygningstrening, riktig tøying og alternative øvelser.

Eksempler på øvelser:

Wall shin raises

  • Utgangsposisjonen din vil være at du står med ryggen inntil en vegg med hælene ut fra veggen i ca. lengden av foten din.
  • Nå hever du fot og tær opp så langt du kan mot skinnbeinet(altså bøyer ankelleddet). Når du senket foten igjen er det en fordel om du «pulserer» litt opp og ned med foten før du senker den til leddet er omtrent 90 grader(slik at tåballen ikke berører gulvet).
  • Begynn med 15 repitosjoner i et sett. Klare du ikke 15 tar du bare maks repetisjoner.
    Etter du føler 1 sett blir lite øker du til 2, og senere 3.
  • Når du føler deg komfortabel med 3 x 15 på to bein kan du prøve deg på et bein om gangen. Begynn da igjen med 1 sett og øk deretter. Her kan du ha som mål å ta 12-15 reps.

Heel step-down

Denne øvelsen ligner litt på ett beins utfall. Eller om du er kjent med pilates, toe-tap (men omvendt).

  • Her står du oppreist med føttene i skulderbredde og tar et steg fremover. Men du lander på hælen og senker så tåballen til maks. 2 cm. over gulvet. Så flytt tilbake til utgangspunkt.
  • I denne øvelsen følger du samme progresjon som ovenfor. Altså 1 x 15, så 2 x 15 og til slutt 3 x 15.
  • Når du føler deg komfortabel med dette, gjør du det samme med lengre steg.
  • Disse øvelse kan godt utføres 3-4 ganger i uka sammen med annen trening.

Tilpasning av såler

Om foten du pronerer eller supinerer, om du er platfot eller har andre «defekter», kan både riktig type sko og tilpassede såler være tingen. Flere og flere toppidrettsuttøvere bruker denne metoden, både til trening og ellers. Innleggssåler kan være myke og samtidig gi en god støtte under fotbuen(på fotens innside) og rundt hælkappen.

Løpeteknikk

Om du løper mye, er det en stor fordel å få tat en løpsanalyse i forskjellige hastigheter. Ting som kan spille inn ift. beinhinnebetennelse er hvordan man beveger skuldre, armer og overkropp, form på ryggraden, hoftebevegelser, kneposisjon, pronasjon/supinasjon av ankelen/foten og så videre. Riktig teknikk varierer med hastighet, om det er en kort sprint eller langdistanse, underlag, muskelskader, med mye mer.

To generelle tips er å løfte hodet, rette opp ryggen og se fremover og å roa ned på frasparket med tåballen/tærne.

Trykkbølgebehandling

Trykkbølgebehandling er høyenergetiske trykkbølger som brukes på skadestedet. I 2011 fant man at et tilpasset løpsprogram sammen med trykkbølgebehandling fikk personer med beinhinnebetennelse fullstendig rehabilitert etter omtrent 2 måneder, mens de som bare hadde et tilpasset løpsprogram brukte omtrent 3 måneder.

En annen studie fra 2010 støtter også trykkbølgebehandling som en effektiv metode for beinhinnebetennelse da de sammenlignet dette med et standardisert hjemmetreningsprogram. Svakheten med disse studiene er mangel på blindtest av deltagerne, altså at deltagerne visste om de fikk behandling eller ikke (så placebo er ikke tatt med som en faktor).

Fører ikke noen av dette fram, kan medikamenter eller kirurgi være løsningen. Men operasjon vurderes tidligst etter 3-6 måneder med utilfredsstillende konservativ behandling. Under inngrepet spaltes hinnen, slik at det blir mer rom for musklene. Etter operasjonen legges en komprimerende bandasje som pasienten bør ha på i 8-10 dager. Avlastning med krykker varer vanligvis i ca. en uke, eller til smertefrihet, og utøveren kan gjenoppta løpetreningen etter 4-6 uker. Resultatet er vellykket hos 80-90%.

Referanser:

  • Galbraith M.R, Lavallee M.E . Medial tibial stress syndrome: conservative treatment options, Curr Rev Musculoskelet Med. September 2009 ; 2(3): 127–133.
  • http://www.sportsinjurybulletin.com/
  • Norsk Helseinformatikk – www.nhi.no
  • Thacker SB, Gilchrist J, Stroup DF, Kimsey CD. (2002) The prevention of shin splints in sports: a systematic review of literature. Med. Sci. Sports Exerc., Vol. 34, No. 1, 2002, pp. 32– 40.
  • Loudon JK, Dolphino MR. Use of foot orthoses and calf stretching for individuals with medial tibial stress syndrome. Foot Ankle Spec. Feb. 2010 ;3(1):15-20. Epub: Des. 2009 .
  • Moen MH, Rayer S, Schipper M, Schmikli S, Weir A, Tol JL, Backx FJ. Shockwave treatment for medial tibial stress syndrome in athletes; a prospective controlled study. Br J Sports Med. Mars 2012;46(4):253-7. Epub: Mars 2011 .
  • Rompe JD, Cacchio A, Furia JP, Maffulli N. Low-energy extracorporeal shock wave therapy as a treatment for medial tibial stress syndrome. Am J Sports Med. Jan. 2010;38(1):125-32. Epub Sep. 2009.

Bodymag.no

Svar