fbpx

Derfor virker ikke blodtypedietten!

  • Skrevet 14. april 2016

Blodtypedietten tar utgangspunkt i AB0(A-B-null)-systemet og består egentlig av 4 forskjellige dietter, O, A, B og AB. Men det også forskjellige anbefalinger om man er av afrikansk, kaukasisk eller asiatisk avstamning.

blod, blodtypedietten

Foto: Pixabay

av Jostein Rygge

Blodtypedietten ble utgitt av Peter D’adamo i 1996. Blodtypedietten ble utgitt som bok i Norge i 1999 og ble populær her etter det.
Først, D’adamo’s utviklingslære:

De 4 blodtypene man har i dag har ikke eksistert fra begynnelsen men gjennomgått en genetisk evolusjon.
Blodtype 0 er blodtypen alle mennesker hadde frem til rundt 27 000 år siden. Så kom blodtype A, i forkant av jordbruksrevolusjonen. Blodtype B kom for rundt 17 000 år siden og AB kom så sent som for 1000 – 1200 år siden.

Mennesker med blodtype o hadde et immun- og fordøyelsessystem tilpasset en kjøttbasert kost og livet som jeger.

Mennesker med blodtype A tilpasset seg et jorbrukssamfunn og mistet evnen til å fordøye kjøtt. I praksis ble de vegetarianere.

Mennesker med blodtype B utvikler seg til å tåle melkeprodukter. De spiste mer viltkjøtt, grønne grønsaker og urter.

Mennesker med blodtype AB er en moderne kombinasjon/mellomting av A og B, men sjelden.

Blodtypedietten

Illustrasjon av hva man kan spise ifølge blodtypedietten

 

Skepsis

Her er det mye å velge mellom, men jeg skal presentere litt for deg.
I utgangspunktet er disse diettene helt greie, med unntak av for lite kalsium i 0-dietten og for lite vitamin D i A-dietten.

D’adamo snakker mye om lektiner(spesielle proteiner som finnes i nesten alle matvare) og deres evne til å påvirke immunologien i tarmen. Ifølge ham aborberes kun enkelte lektiner, etter blodtypen. Problemet dukker først opp da han referer til studier som ikke nevner noe om dette. Men det er også gjort studier på det og det er ingen vitenskapelige holdepunkter for at lektiner som vi får i oss fra kosten, gjør dette. Lektiner kan påvirke helsetilstanden, men ikke slik som beskrevet.

Morten Hanefeld Dziegiel fra den danske Blodbanken mener at denne dietten bare er fri fantasi.
– Det handler nok snarere om at, gjennom evolusjon, er kroppene våre blitt i stand til å utnytte bestemte matvarer. Vi europeere har for eksempel, gjennom generasjoner, vent oss til å kunne bryte ned sukkeret i kumelk(laktose) – som voksne. Afrikanere får derimot diaré av kumelk. Jeg kan ikke se at det henger sammen med blodtypen, sier han.

Ta kontroll over karbohydratene i maten, som du spiser, med Phase 2 To Go. Effekten av Phase 2 To Go virker umiddelbart ved inntak. Ruis Phase 2 To Go blokkerer opptil 70% av karbohydratene i mat, som ris, poteter, pasta og bakervarer.

Ned i vekt? Dette virker og er dokumentert! Ta kontroll over karbohydratene i maten, som du spiser, med Phase 2 To Go. Effekten av Phase 2 To Go virker umiddelbart ved inntak. Ruis Phase 2 To Go blokkerer opptil 70% av karbohydratene i mat, som ris, poteter, pasta og bakervarer.

Kollegaen Torben Barrington samtykker og legger til:
– For det første kan tro flytte fjell, og menneskets hjerne virker slik at når vi opplever at når to ting som faller sammen tidsmessig, er vi tilbøyelige til å tro at det er en årsakssammenheng. Det som trengs, er en objektiv måling på flere mennesker for å avgjøre om det er snakk om en tilfeldighet. Og jeg opplever ofte at mange innenfor en gruppe kan bli enige om at noe er på en bestemt måte – men når det blir gjennomført en vitenskapelig undersøkelse, viser den det motsatte.

– Når utgangspunktet er dårlig, ender det som regel med å bli bedre, uansett hva man gjør. Har man for eksempel problemer med fordøyelsen, vil en omlegging av kostholdet sannsynligvis virke. Men det har ikke noe som helst med blodtyper å gjøre, sier Barington.

Ved et studie gjort av Toronto Nutrigenomics and Health ble 1455 personers utbytte av disse diettene gjort. Personene gikk 1 måned på 0, A, B og AB-dietten og ble deretter testet og målt. Alle ga utbytte, men av forskjellig grad. Etter dette var gjort sjekket de blodtypene på alle, og det ble overhodet ikke funnet noen sammenheng.
Så forskerne konkluderte med at det at det ble positive forandringer sannsynligvis var at de endret kostholdet.

For ytterligere å bryte dette opp, kan vi snakke om blodtypenes opprinnelse.
AB0-blodtypene er bestemt av karbohydratkjeder i cellemembranen, og siden A, B og AB har et monosakkarid mer enn blodtype 0 virker det logisk at 0 er urtypen.
Det er sett på både molekylært og antropoligisk og for å gjøre en lang historie kort, viser det seg at A er den opprinnelige typen. I tillegg er ikke blodtypene likt fordelt rundt om i verden. F.eks. er A mest utbredt i Europa. I all enkelhet kan vi si at 0 blir mer vanlig vestover og B østover.

Andre dietter kan du lesse om her:
7 tradisjonelle dietter med effekt!

Referanser:

  • D’Adamo PJ, Whitney C. Blodtypedietten. Spis riktig for din blodtype. Oslo: Wem 3 A/S, 1999.
  • D’Adamo PJ, Whitney C. Live right for your type. London: Penguin Books, 2001.
  • Tidsskrift for Den norske legeforening
  • videnskab.dk
  • ABO Genotype, ‘Blood-Type’ Diet and Cardiometabolic Risk Factors, Jingzhou Wang, Bibiana García-Bailo, Daiva E. Nielsen, Ahmed El-Sohemy: 15.januar, 2014

Bodymag.no

Svar