De med minst tid, trener mest!

  • Skrevet 30. juni 2017

Hvor ofte hører vi om de som ikke har tid til å trene? Det handler om hva man prioriterer. Forskning viser at de som har mest å gjøre, faktisk er de som setter av mest tid til trening!

Av: Marika Lejon

Line Marion Nielsen Kjøniksen

Line Marion Nielsen Kjøniksen er en av dem som jobber, har barn og likevel setter av tid til trening.

De travle trener mest

Professor Gunnar Breivik ved Norges idrettshøgskole (NIH) forteller i nettportalen forskning.no at de mest travle blant oss, er dem som setter av tid til trening. En rapport fra NIH viser at når aktivitetsnivået i befolkningen øker, så øker det i takt med de sosiale forskjellene. De som ikke takler arbeidslivet, er minst fysisk aktive og mister helsegevinstene.

Utdanning spiller inn

Rapporten forteller at det er de med høyest utdanning og mest ressurser som mestrer det moderne samfunnets levesett bedre. De realiserer sine prosjekter, setter av tid til trening og får dermed helsegevinst. Gapet mellom mellom disse ressurssterke og aktive mennenskene og de som faller for fristelsen for å leve et bekvemmelig forbrukerliv, med altfor lite aktivitet, er voksende.

Barn er ingen hinder

Studier viser at det er vanskeligst å få til fysisk aktivitet i alderen 30–50 år. Det er i denne alderen man sjonglerer mellom karriere, småbarn, fritidsinteresser og vedlikehold av sosialt nettverk. Likevel er det nettopp de menneskene som sjonglerer mest, som vinner statistikken på fysisk aktivitet og helsegevinst. Professor Gunnar Breivik  forteller at de som jobber mer enn 40 timer per uke er også de som trener mest.

Ingen forskjell mellom menn og kvinner

Tallene i rapporten viser også at det nesten ikke er forskjell mellom kvinner og menn, og heller ingen signifikante forskjeller knyttet til bosted. Likevel er det Oslo, Sør-Trøndelag og Aust-Agder som ligger på topp i treningsaktivitet.

Hvitsnipper og blåsnipper?

Tallene viser også at utdannelse, dine foreldres utdannelse, bruttoinntekt og samlet inntekt for husholdningen har mye å si. Den høyeste sosiale klassen er nesten dobbelt så aktiv som den laveste klassen. Gamle skillelinjer mellom hvitsnipp- og blåsnippyrker ser ut til å fortsatt være gjeldende. Hvitsnipper har mye høyere aktivitetsnivå i fritiden.

De late trener minst

Ut i fra disse studiene kan man kanskje påstå at det er de lateste, som også er dem som mener at de «ikke har tid til trening»? Kanskje de med minst tid er de som er mest perfeksjonistiske og blir veldig opptatt med å strekke til på alle plan?

Trening er uansett noe alle mennesker bør prioritere for å opprettholde enn sunn livsstil og holde depresjoner borte. Så er du en av dem som ikke prioriterer trening fordi du «tror» du ikke har tid, så er det kanskje lurt å sjekke ukeplanen igjen?

Les også: Livet er lysere for dem som trener

Referanser: forskning.no

Neglhuset   Bodymag.no

  1. Daniel says:

    Det er kanskje flere årsaker til at det er de som er klassifisert inn i den høyeste sosiale klassen som trener mest?
    Noe av det som følger med en høyere stilling er bedre lønn og friere arbeidstider. Da mener jeg ikke at de jobber mindre, men at de jobber til andre tider, som de kanskje velger mer selv.
    Når man «sitter fast» på jobben fra 8-16 hver dag, noe som gjelder de fleste som jobber i butikk, på lager, i produksjon og ofte også håndtverkere, må hente ungene før fem, dra hjem og lage middag til ungene, så har man riktignok en del tid fram til leggetid man kunne brukt til trening. Det som ofte blir tilfellet, tror jeg, er at man kanskje ikke kan dra ut for å trene, fordi ungene ikke kan være hjemme alene.
    Når det gjelder å «realisere sine prosjekter» er det klart at det er lettere å få til dette når man har et større økonomisk overskudd. To personer på 35 år har omtrentlig de samme behovene, men når det skiller 250 000 i året på hve de tjener, er det vel ikke så mye tvil om hvem som har størst mulighet til å ta kurs, dra på ferier, eller pusse opp huset.

    At å trene eller ikke trene er et personlig valg, og man kan få det til om man vil, er ikke noe å diskutere. Jeg kjenner folk som jobber 10 timer om dagen, har to timer pendling hver dag, har to barn og driver en kampsportklubb med trening tre dager i uka, og likevel har tid til å trene selv og være sosial.
    Samtidig som jeg kjenner folk som nesten ikke er ute av huset, selv om de går på trygd, og ungene er på skole seks timer om dagen.

    Poenget med denne litt lange ranten, er at ofte er ting litt mer sammensatt enn en studie som er designet spesifikt for å se på en bestemt ting i en bestemt setting. Det er litt lettvint å si at alle som er høyt utdannet er flinke og spreke, mens alle som ikke har mastergrad er slappe og late.
    Akkurat det ene uttrykket – resurssterke mennesker – irriterer meg veldig. Det gir inntrykk av en holdning om at mennesker som faller inn under enkelte sosiale og økonomiske kriterier, er bedre enn andre, og DET er jeg ikke enig i på noen som helst måte.

Svar